Smeltevann kan føre til flom dersom magasinene ikke tappes. Kraftselskapene reduserte produksjonen med 3,5 TWh (milliarder kilowattimer) i andre kvartal, sammenliknet med i fjor, for å unngå å gå tomme. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen enda mer vann. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes, og ingen kan vite i januar nøyaktig hvordan situasjonen blir i mai.
Dersom kraftprodusentene ikke tapper magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer på våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser sist vinter.
Skyldes de høye prisene for høy eksport?
Det er myndighetene ved Statnett som styrer import og eksport av kraft over landegrensene, basert på hvor etterspørselen er størst. Nettoeksporten av kraft er så langt i år halvert, sammenliknet med de to foregående årene. Det har også vært uker med netto import. Det betyr at kraftprodusentene er forsiktige og sparer vann til vinteren.
I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan utveksle strøm med andre land, og satse mer på fornybar energi i Norge. Samtidig gir det oss en forsikring i år med lite nedbør, som nå.
Kan vi gå tomme for strøm?
Nei, Norge har rundt 60 prosent fyllingsgrad i vannmagasinene. I Nord-Norge er fyllingsgraden rett i overkant av 50 prosent. Det er lavt for årstiden, men ikke kritisk.
Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende. Kommer det mer regn utover høsten, vil magasinfyllingen bli bedre. I tillegg har vi mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia.
Hva består strømregningen av?
Normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. El-avgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms, og er økt med 60 prosent de siste 10 årene. Energi Norge mener det høye avgiftsnivået er en merbelastning for kundene og samtidig et uheldig signal mot bruk av klimavennlig energi. Elavgiften bør derfor trappes ned.
Hvordan vil kostnaden utvikle seg i årene fremover?
Elsertifikatkostnaden vil øke gradvis frem mot 2020, i takt med at den årlige sertifikatkvoten øker. Deretter vil den gradvis synke mot null i 2035. Sertifikatprisen påvirkes underveis av variasjoner i tilbud og etterspørsel etter strøm, samt av tempoet i utbyggingen av nye kraftverk. Dersom det oppstår en mangel på sertifikater, vil sertifikatprisen øke slik at nye utbyggingsprosjekter kan realiseres. Dersom det tilbys for mange sertifikater, vil prisen på sertifikater synke.
Alt vi gjør i dag, er med tanke på i morgen.
