Derfor er strømprisen uvanlig høy i år

I 2020 var gjennomsnittlig spotpris på kraftbørsen Nord Pool 11,6 øre per kilowattime. Det er den laveste årsprisen som noen gang har vært registrert på børsen. Første halvår i 2021 var prisen i snitt 42,9 øre per kilowattime, mens snittet de siste 10 årene har vært 27,8 øre. Strømmen utgjør normalt én tredel av samlet regning, ved siden av nettleie og offentlige avgifter.

Hvorfor var prisene så lave i 2020?

De lave strømprisene skyldtes god tilgang på kraft i kombinasjon med lavere strømforbruk enn normalt. Svært mye regn og snø i fjellet og gode vindforhold ga rekordhøy kraftproduksjon. I tillegg var 2020 det varmeste året som noen gang er målt, dermed brukte vi mindre strøm til oppvarming. På toppen av dette var det begrenset kapasitet på kablene til våre naboland, noe som reduserte muligheten til å eksportere overskuddskraft.

Hvor mye høyere blir strømregningen i år?

En husholdning i Sør-Norge med et gjennomsnittlig forbruk på 16.000 kilowattimer årlig, vil betale rundt 12.000 kroner mer for strømmen i år sammenliknet med det rekordbillige fjoråret - og 6000 kroner mer enn i et normalår som 2019. En husholdning i Midt- eller Nord-Norge vil betale rundt 7000 kroner mer enn i fjor, og 1000 kroner mer enn i et normalår.

Hva skyldes den store økningen vi har sett i 2021?

• En kald vinter og vår førte til høyere forbruk av strøm til oppvarming
• Uvanlig lite vind og nedbør har gitt mindre "drivstoff" til kraftproduksjon. Fyllingsgraden i kraftmagasinene er i oktober 15-20 prosentpoeng lavere enn normalt for årstiden.
• Høye strømpriser i Europa, som blant annet skyldes ekstremt dyr gass og en dobling av CO2-prisen det siste året. Dette påvirker også strømprisene her hjemme.

Hvorfor har strømprisen i Nord-Norge vært mye lavere enn i sør?

Nord-Norge har i perioder hatt mildere vær enn resten av landet, noe som reduserer strømforbruket. Samtidig har kraftproduksjonen i landsdelen vært høy. Det er imidlertid ikke nok kapasitet på kraftlinjene sørover og over grensa mot Sverige til å "eksportere" overskuddskraften. Da presses strømprisene i Nord-Norge ned.

Hvorfor påvirkes norske strømpriser så mye av Europa?

Norge fikk sin første strømkabel til Sverige i 1960. Siden den gang har vi koblet oss sammen med en rekke andre land. Det gir tryggere strømforsyning og bedre utnyttelse av kraftressursene, men fører også til at vi blir mer påvirket av prisene i våre naboland. Norge har likevel hatt blant Europas laveste strømpriser i over 20 år – og slik vil det fortsette.

Hvordan har strømprisene i Norge utviklet seg gjennom historien?

Gjennomsnittsprisen for strøm og nettleie har ligget på omtrent samme nivå gjennom mer enn 40 år. Tiåret før vi fikk markedsstyrte strømpriser i 1991, var snittprisen 68 øre/kWh (inkl. nettleie), mens tiåret etter var prisen 60 øre. De statlige avgiftene - som elavgift og merverdiavgift - har imidlertid økt kraftig etter dereguleringen.

Hva betyr de nye kablene til Tyskland og England?

Statnetts to nye kabler er i sum ventet å øke den gjennomsnittlige strømprisen i Norge med 3-5 øre per kilowattime. Normalt vil de bidra til jevnere priser gjennom året – altså noe lavere om vinteren og noe høyere om sommeren. Kablene vil ikke føre til kontinentale strømpriser i Norge. NVEs analyser viser at uten mellomlandskabler kunne strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren.

Kompensasjonsordning for høye strømpriser

Regjeringen har lagt fram en ordning om kompensasjon for høye strømpriser. Se egen artikkel HER

Hva kan jeg selv gjøre for å spare på strømmen?

I en vanlig bolig brukes minst halvparten av strømmen til oppvarming. Deretter følger varmtvann. Det kan derfor være lurt å skru av varmen i rom du ikke bruker (men sjekk at ikke vannrør fryser). For hver grad du senker inntetemperaturen, reduserer du energikostnadene med rundt fem prosent. Et annet tips er å montere tettelister rundt dører og vinduer hvor det lekker luft. Et tredje tips kan være å installere varmepumpe eller rentbrennende vedovn. Her finner du flere sparetips.

Hva betyr økt vindkraftproduksjon for prisene?

Rundt åtte prosent av den årlige kraftproduksjonen i Norge kommer nå fra vindkraft. Mer vindkraft bidrar til lavere strømpriser. Men ettersom produksjonen varierer etter vindforholdene, vil vi også få mer ustabile priser. Derfor er det viktig å videreutvikle den mer fleksible vannkraften som kan regulere produksjonen opp og ned etter behov.

Har det noe å si for prisen hva slags strømavtale jeg har?

De høye strømprisene skyldes ikke strømleverandørene. De kjøper strømmen fra den samme kraftbørsen og konkurrerer om påslaget til kunden, som utgjør 2-3 prosent av strømregningen. Tre av fire norske strømkunder har en avtale som følger spotprisen på kraftbørsen. Kunder som ønsker større forutsigbarhet, kan velge fastprisavtale med varighet på opptil flere år.

Hva sier markedet om prisutsiktene for 2022?

Månedskontraktene for januar og februar handles nå for rundt én krone per kilowattime på Nasdaq-børsen. Men spotprisen som de fleste strømavtaler er knyttet opp mot, kan svinge både over og under dette. Mildt og vått vær vil presse prisene ned, mens kaldt og tørt vær vil presse prisene opp. I tillegg påvirkes vi av energiprisene i Europa.

Hvordan vil prisene utvikle seg i årene fremover, når vi skal bruke stadig mer strøm?

Ifølge NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse 2021 vil kraftforbruket i Norge øke med over 25 prosent frem mot 2040, grunnet elektrifisering og industriutbygging. Forbruket øker raskere enn utbyggingen av ny kraftproduksjon. Gjennomsnittlig kraftpris er ventet å ligge rundt 50 øre/kWh. På kort sikt vil prisene være svært væravhengige, slik vi har sett de siste årene.

Kilde: Energi Norge